Bestillingsverk av Synøve Persen

Riddu Riđđu er med i Norges offisielle program for markeringen av grunnlovsjubileet 1814-2014. I samarbeid med Samtidsmuseet for nordlige folk ved Senter for nordlige folk  presenteres Synnøve Persens bestillingsutstilling  “Terra incognita”.

Bestillingsverk

I flere år har det vært klart at den meget anerkjente samiske kunstneren og poeten Synnøve Persen skal bidra til markeringen av grunnlovsjubileet med utstillingen «Terra incognita».  De siste 2-3 årene har multikunstneren arbeidet med utstillingen. –Utstillingen er en utforskning innenfor temaet, uten at jeg gir noen opplagte løsninger, sier Synnøve Persen. Gjennom bilde og tekst skal prosjektet ta for seg det ikke-gjenkjennelige, begrepet om det ukjente landet og det som ikke er. Utstillingen vil ha et poetisk-abstrakt språk og planlegges med både poetiske og maleriske virkemidler. – Utstillingen er ingen illustrasjon til Grunnloven, jeg holder meg til det abstrakt-poetiske landskapet, som er opptil den som opplever kunsten å tolke, sier Persen.

Samisk kunstdronning

Sametingspresident Aili Keskitalo skal åpne utstillingen, og hun er full av lovord om dette ærefulle oppdraget. – Jeg tenker det er stor symbolikk i valget av Synnøve Persen til denne markeringen, og jeg tror hennes perspektiv på Grunnloven er utfordrende og spennende å oppleve, sier Keskitalo. Synnøve Persen har vært og er en samfunnsengasjert kunstner. Hun var aktiv under Alta-kampen, og høyst sentral da kunstnerkollektivet i Mazi ble opprettet på 80-tallet. Persen har også vært en pådriver for samiske kunstnerorganisasjoner, og har i tillegg til sin egen kunstneriske virksomhet brukt organisasjoner til å synliggjøre samiske saker.

Viktig markering

Festivalsjef Kirsti Lervoll er stolt over at festivalen har premiere på det hun med stjerne i øynene omtaler som «selveste Synnøve Persen» sin utstilling. –At vår alles store čsv-forbilde lager avtrykk og er den som gjennom utstillingen markerer Grunnlovsjubileet på festivalen er virkelig stort for oss. Om personlig betydning av Grunnloven sier Persen at ”Grunnloven er en helt grunnleggende rettighet for henne, i likhet med alle de som er innbyggere i dette landet.” Hun sier også at Grunnloven berører oss som mennesker i aller høyeste grad.

Samer ikke nevnt i Grunnloven av 1814

Samer var ikke nevnt i Grunnloven av 1814, og først i 1906 ble den første same, Isak Saaba valgt inn på Stortinget. Prosessene som ledet til den første betydningsfulle endring i Grunnloven for samers del, kom først da Stortinget i 1988 tilføyde til Grunnloven §110a, den så kalte «sameparagrafen».  Grunnlovens § 110 a er en overordnet rettsregel som retter seg mot statens myndigheter og pålegger den norske stat en plikt til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.  Et av hovedhensynene bak bestemmelsen var å gjøre gammel urett godt igjen overfor samene. Og med denne såkalte «sameparagrafen» anses den bevisste fornorskningspolitikken overfor samene som avsluttet.